VANSKAPT - HÆRA AV DAUE FESKERA:

I de jupaste skoga av tare og tang;
spøkelsan våkna av huldra si sang;
torsken e borte, det skjedde ei natt;
de kom me trålera tok fra oss alt..

De kom vandranes ramsalt fra havet,
feskera fra fortia som sa:
Ka ska vi gjør nu når torsken e hængt!?
Førr aller siste gang,
hadde de vel tænkt.

I de jupaste skoga blant gjelle og garn;
tomhetn mærkes, ting bynn å klarn;
torsken e borte det skjedde ei natt;
alt det vi tar i, vi ødelægg alt?

De kom vandranes ramsalt fra havet,
feskera fra fortia som sa:
Ka ska vi gjør nu når torsken e hængt!?
Førr aller siste gang,
hadde de vel tænkt.

I di jupaste skoga av tare og tang
spøkelsa våkna av huldra si sang.
De kom vandranes ramsalt fra havet,
feskera fra fortia som sa;
de skull aldri ha gjedd fra sæ arva
som dæmmers fedra en gang ga
tell dæm?

Ka ska vi gjør nu når torsken e hængt?
Førr aller siste gang, hadde de vel tænkt.
Når hælvete åpna sæ under oss:
Se hæra av daue feskera som sloss?se, kjøttet har farga havet rødt..